Rull ned for å lese om aksjesparing og prognoser for utviklingen på Oslo Børs

IncClub - blekkpatroner, fotopapir og forbruksutstyr til gunstige priser: Kjøp blekkpatroner, fotopapir og øvrige skriveraksessorier til en lavere pris gjennom verdens ledende leverandør. Vennligst klikk på banneret nedenfor for å le mer om produkter, priser og leveringsbetingelser. Levering innen 2-3 dager. Du finner blekk og forbruutstyr til skrivere fra en rekke leverandører:

OM ØKONOMI, AKSJESPARING OG AKSJEINVESTERINGER

For å kunne tjene på sparing og investeringer i aksjer, må en investere når aksjene står lavt i kurs og selge når de har gått opp, og gjerne gjøre dette mange ganger ettersom aksjekursene svinger opp og ned. Dette gjelde både for den langsiktige investor og for de som handler på kort og mellomlang sikt, og det gjelder like mye for den som sparer i aksjefond som for den som handler rene aksjer.

Aksjemarkedets utvikling

Kursen på enkeltaksjer og markedet totalt stiger og synker i syjluser, og forskjellen mellom bunnen og toppen av hver syklus kan være formidabel. En har følgende sykluser eller kursbølger:

Langtidstrendene: Langidstrendene buker gjerne ca 9 år. Aksjene stiger fra begynnelsen og når gjerne toppen i løpet av 6-7 år. Så gåt drt gjerne hurtig ned igjen i løpet av 2-3 år.

Mellomlange trender: Langtidstrendene er ikke konstante. Innenfor de ca 9 årene en lantidstrend varer, går kursene midlertidig ned og opp igjen mange ganger. Disse mellomlange trendene kan vare noen måneder.

Korttidstrender: Heller ikke de mellomlange trendene er glatte. Inenfor disse går kursene flere ganger opp og ned midlertidig. Disse kottidstrendene varer i 2-4 uker.

Dagstrender: Det er også svingninger fra dag til dag, det går litt opp en dag og så litt ned igjen neste dag, eller det går opp og ned på samme dag.

Historisk sett har aksjemarkedet som regel gått mer opp hver gang det har vært oppgang i en langtidstrend enn det har gått ned etterpå, slik at de fleste som har investert i aksjer opg sittet veldig lenge med aksjene, har fått øket formuen sin.

Det har blitt en stadig sterkere tendens til at nedgangen etter toppen i hver langtidstrend har gått meget brått og vært meget dypt. En slik dyp nedgang over kort tid kalles gjerne et krakk. Det ser ut til at det regelmessig kommer et krakk hvert sjette, syvende eller åttende år.

Før i tiden var et aksjekrakk en meget alvorlig hendelse. Nå for tiden har samfunnet så gode reguleringsmekanismer at et krakk sannsynligvis ikke har så store konsekvenser, men en bør absolutt unngå å kjøpe aksjer rett før et krakk.

Investeringsstrategier

Vanligvis er det slik at de fleste aksjer går opp når totalindeksen går opp, og går ned når indeksen går ned, men det hender at enkeltaksjer eller aksjegrupper avviker. Et eksempel på dette er året 2007 hvor de fleste bankaksjer sluttet å stige tidlig på vinteren og begynte å gå tilbake, samtidig som de fleste andre aksjer og totalindeksen nådde rekorder utpå sommeren.

Langsiktig investering: For de fleste småsparere som ikke kan følge aksjemarkedet nøye, lønner det seg med en langsiktig strategi. I en slik strategi begynner en å kjøpe aksjer når en ny langtidstrend begynner med stigning. Så kjøper en mer og mer i ca 4-5 år . Så stopper en å kjøpe mer, for nå begynner det å bli fare for at den stigende utviklingen er opphørt. Når det ser ut til å være på topp etter 6-7 år selger en alt. Så venter en med å kjøpe til aksjemarkedet er falt tilbake. Når en ny langtidstrendtrend begynner med stigning

Mellomlang investering: Hvis en har noe bede tid og evner til å følge bevegelsene til enkeltaksjer og markedet, kan en kjøpe på begynnelsen av hver mellomlang trend og selge på toppen. En kan tjene mer penger på denne måten, men det er vankeligere.

Kortsiktig investeringsstrategi: Det går også an å kjøpe i begynnelsen av hver korttidstrend og selge på toppene av disse igjen. Dette er en meget vanskelig strategi, men viss en lykkes med den, kan den være meget innbringende.

Dagstrading. Den vanskeligste strategien er å kjøpe og selge dag for dag ettersom småsvingninger i kursene opptrer. Dette er denklart vanskeligste strategien.

Hvis en investerer i rene aksjer, kan alle strategier benyttes. Sparer en derimot i aksjefond er det bare langsiktig og mellomlang strategi som kan brukes, ettersom fondene tar avgifter hver gang en trer inn som lett kan spise opp det en tjener kortsiktig eller på dagshandel.

Å følge med er viktig

En må følge med til en viss grad uansett hvilken strategi en benytter. Av og til går det galt for et selskap, og ser en indikasjoner på at det går galt, må en bare selge aksjene, selv om det skjer med tap. Venter en, blir tapene bare større.

Før en investerer i et selskap bør en undersøke om det er negative eller positive nyheter om selskapet. En bør også se etter om selskapets kurs har begynt å avvike på en positiv eller negativ måte i forhold til totalindeksen.

En noe sterkere stigning enn totalindeksen mens aksjekursen til et selskap fremdeles er lav, er gjerne et godt tegn.

En må også følge med for å få en føling med når en ny trend med stigning begynner og når kursene er på topp. En klarer aldri å treffe eksakt, men en kan bli nogenlunde flink til å få det til bra nokk.

Risikospredning

Det hender at det går galt med selskaper, og nystiftede selskaper med et nyttprodukt er gjerne de mest risikofylte. Men det er likevel slik at de mest risikofylte selskaper også gjerne er de en kan tjene mest på hvis det først går bra.

En bør ikke satse alle pengene i ett enkelt selskap, og spesielt ikke i et selskap som har stor risiko.

En bør spre dem på flere selskaper med liten risiko, og så kan en investere noe i ett eller to selksaper med noe høyere risiko.

Selskaper med høy risiko, men med store fortjenestemuligheter hvis det først går bra, er det veldig vanskelig å verdsette. Kursen på slike selskaper har en tendens til å blåses uforholdsmessig opp når kursen er stigende, og har en tendens til å krakke særlig dypt når kursen først går ned. En bør ikke investere i aksjer hvor kursen er blåst opp til en kjempemesig boble. Boblen kan sprekke å gå i krakk uten forvarsel.

Om opsjoner

En opsjon er en rett til å kjøpe eller selge en aksje for et visst beløp innen en viss tid. Opsjoner kan kjøpes eller selges på like linje med aksjer, men en iopsjon varer ikke lengre enn til utløpsdatoen.

En salgsopsjon (call-opsjon / callopsjon ) gir rett til salg av en aksje for et visst beløp innen en viss tid. Hvis aksjen i mellomtiden har sunket i verdi, vil opsjonen stige i verdi innen utløpet, og en kan selge opsjonen med fortjeneste. En kan også bruke opsjonen og selge aksjer en har for beløpet som opsjonen lyder på.

En kjøpsopsjon ( put-opsjon / putopsjon ) gir rett til kjøp av en aksje innen en viss tid. Hvis aksjen stiger i verdi innen opsjonsutløpet, vil opsjonen stige i verdi og en kan selge den med en fortjeneste, eller en kan benytte opsjonen og kjøpe aksjen for pålydende beløp.

Om shortsalg

Shortsalg er det samme som å selge aksjer en ikke har. En må da på et senere tidspunkt kjøpe inn aksjen. Hvis aksjen i mellomtiden har sunket i verdi, vil en tjene penger. Har den steget i verdi, taper en penger.

For å kunne gjøre dette, må en ha en avtale med aksjemegler som faktisk går ut på at aksjen lånes av megler og at megler kan kjøpe inn aksjen for selgers regning hvis selger ikke innen en viss frist selv kjøper opp aksjen.

AKTUELL KOMMENTAR - nyeste kommentarer og råd om videre utvikling på Olso Børs.

Hva nå - kommentar ultimo mars 2009

Aksjemarkedet har mer en halverts, og har såhvidt begynt å stige igjen. Spørsmålet nå er om en har sett bunnen, om en kan vente sidelengs utvikling fremover, eller om vi skal ned til nye bunner.

Det mest sannsynlige er enten en sidelengs utvikling med store midlertidige svingninger opp og ned eller en styrt til et enda lavere nivå.

Grunnen til dette er at den økonomiske situasjonen stadig forverrer seg. Verdenshandelen minsker faktisk, noe som ikke har skjedd på 50 år. Dette er særdeles dårlig for et land som Norge som hovedsakelig lever av å selge olje, øvrige råvarer, skipsfart eller mekanisk industri nær knyttet til det maritime. Mange selskaper vil fremlegge særdeles dårlige tall fremover. Folkes realinntekt vil minke, og svært mange blir arbeidsløse.

Dårlig gjennomsnittsinntekt og arbeidsløshet vil i neste omgang bevirke en dropp i omfanget av innenlandshandlen og innelandstjenestene, noe som vil bety elendige resultater for enda en gruppe bedrifter.

HISTORISKE KOMMENTAR - gamle kommentarer og råd om videre utvikling på Olso Børs er her tatt vare på.

Dagens situasjon i aksjemarkedet 2007 - hvor går veien videre?

Siden 2002 har totalindeksen på Oslo børs mangedoblets. Et spørsmål nå er følgende: Vil den oppgående langtidstrenden snart brytes? Mye tyder på det, selvom en ikke vet nøyaktig når det snur.

Erfaringsmessig har den langsiktige oppgangen blitt brutt etter en så lang oppgang.

Øvrige grunner en sansynlig vending nedover er følgende utviklinger og tilstander i den norske økonomien:

- Mye tyder på at verdiene på børsen er overvurdert.

- Mye av opphausingen i aksjemarkedet har skjedd for lånte penger. En liten nedgang i aksjemarkedet kan forårsake at folk må selge ut aksjer i stort antall, noe som kan utløse en ukontrollert nedgang.

- Næringslivet i Norge går fremdeles godt, men den økonomiske stigningen er brutt. Flertallet av bedriftene går dårligere enn for noen få måneder siden.

- Ting tyder på at folk investerer mindre i hus, hjem og varige goder. Det er blant annet en dramatisk nedgang i nyboligsalget. Når folk investerer mindre har dette negativ innvirkning på hele næringslivet.

- Folk har høye lån og sliter med å betjene rentene, og rentene har steget. Folk sliter med å betjene lånene sine. Dette indikerer enda lavere konsum og enda dårligere fortjenester i næringslivet.

Den norske utviklingen er ikke uavhengig av utviklingen i utlandet, men pleier å ligge noe etter i tid. Det en har sett i Amerika, Europa og delvis i Asia er de samme tingene som i den norske økonomien, men enda mer markert.

I utlandet ser en nå at mange personer og instanser har vanskeligheter med å betjene lån, noe som resulterer i tap og konkurser i bankene, den såkalte sub-prime-krisen.

En må regne med at enda flere sliter sterkt, og må sette ned sitt konsum og sine personlige investeringer vesentlig, noe som indikerer en betydelig redusert inntjening i næringslivet i nær fremtid.

Det utenlandske næringslivet er kunde av det norske, og situasjonen vil smitte over på Norge ved levere ordremengder-

Vil vi få et økonomisk krakk?

Nedgangen i 1987 tok form av et aksjekrakk og et generelt økonomisk krakk. spørsmålet er om den sannsynlige nedgangen som nå vil komme vil bli krakkmessig eller mer rolig. Svaret er nokk at et krakk er et svært sannsynlig scenario.

Grunnen til dette er at folk, og bedrifter har lånt enorme beløp for å investere i bolig, for å spekulere i verdipapirer og for å ekspandere.

Dette er kombinert med at verdien på både verdipapirer og eiendommer nå er sterkt overvurdert.

Denne tilstanden vil lett resultere i følgende dynamikk:

For å klare lånene må de minske konsumet sitt betraktelig.

Men da selges det mindre og bedriftene tjener mindre penger. Ekspensjonen lønner seg ikke for de fleste bedriftene.

Og da tjener også folk mindre, kanskje ikke dramatisk mindre, men mindrfe enn de må for å betjene lånene.

Med mindre inntjening, går også verdipapirmarkedet og eiendomsmarkedet radikalt ned.

Så blir det et dramatisk utsalg av eiendommer og verdipapirer for å dekke lånene.

En får en kollaps i markedet.

Kollapsen gjør at bankene ikke får dekket inn utlånte midler. Bankene klarer ikke å betjene sin egen gjeld, og bankene får store vanskeligheter.

Norske Skog - et eksempel på noe som vil utvikle seg til flere

Bedriften Norske Skog er i alvorlige vansker. Det som en kan se i Norske Skog kan nettopp føre til krakk hvis det samme skjer i mange bedrifter.

Bedriften går elendig idet den har blitt rammet av lavere etterspørsel på sitt område.

Bedriften er nedsyltet i gjeld Så hvidt jeg husker er gjelda relatert til spenstige investeringer som nå viser seg ikke å kaste noe av seg.

Går bedriften konkurs, kan en eller annen bank regne med tapsføre et større beløp, idet fabrikkene som vel er stilt i sikkerhet ikke i dagens situasjhon er verd så mye.

Det er slike tilfelle som dette som vil få bankene til å knele fremover. De private sub-prime-sakene er bare knøtteri i forhold til slike saker.

Vi den amerikanske sub-prime-krisen ramme Norge?

Svaret er at den allerede har begynt å ramme. Norske kommuner har kjøpt råtne sub-prime-befengte obligasjoner som attpåtil innebærer en forpliktelse til å dekke inn nedgang  i kursen fra Terra Securites. Dette har allerede resultert i tap.

Så kan en spørre seg hvor mange private investorer som har kjøpt tilsvarende obligasjoner,  hvor mange banker som har gjort det og hvor mange øvrige bedrifter som sitter på råtne obligasjoner.

Akkurat nå vet vi ikke, men det er lite sansynlig at meglerne har nøyd seg med å markedsføre dritten til kimmuner. Vi kan sitte på en rekke bomber som etterhvert springer.

Vil vi få en norsk boligkrise?

Svaret er på dette er høyst sannsynligvis ja. Norske husholdninger er faktisk høyere belånt enn amerikanske. Norske boligpriser er enda mer opphausede enn amerikanske. Vi er på toppen av en høykonjunktur, men økonomien er under avkjøling.

Resultatet er at norske husholdinger ikke vil klare å betale på lånene sine om ikke så lenge. De må selge ut og en får et prisras.

Litt alternativt om energisektoren og klimatrusselen

Klimatrusselen kan sannsynligvis løses med å utvikle det som går under navnet kald fusjon.

Fenomenet ble oppdaget i 1989, men oppdagerne ble latterliggjort og beskyldt for falskneri og dårlig vitenskap.

Siden har haugevis av forskere bekreftet fenomenet. Kunnskapen om fenomenet og mulighetene det gir blir imidlertid systematisk fortiet og latterliggjort i massemedia verden rundt, selv om det nå finnes haugevis av seriøse publikasjoner om emnet.

Det interessante er at vitenskapelige tidsskrifter i stadig større grad tar fenomenet alvorlig. Fortielsen og latterliggjørelsen finner først og fremst sted i massemedia beregnet for folk flest.

I Norge er imidlertid dette et tabuemne, både i vitenskapelige tidsskrifter og massemedia. Den som tar dette emnet serøst i dette landet stilles automatisk i samme klasse som den mytiske figuren "lommemannen" og øvrige samfunnsfiender.

Og det er ikke så rart.

Men hva har dette med aksjesparing å gjøre: Jo det kan plutselig skje nyvinninger som nærmest over natta kullkaster en stor del av inntektsgrunnlaget innen næringslivet. Det er ikke sikkert et den norske oljer8ikdommen vil væe så lukerativ i tiden fremover.

Den som investerer i aksjer må altid være på vakt og aldri forelske seg i kun en sektor.

TERRA-SAKEN et alvorlig symptom
 

Så vidt jeg har forstått har diverse kommuner kjøpt andeler i et slags hedgefond gjennom selskapet Terra Securities. De investerte pengene er visstnok lånt i DNBNOR med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter.

Hedgefondet har så lånt seg videre opp og investert de lånte midlene pluss det opprinnelige beløpet  i diverse obligasjoner. Noen sier at dette er sikre amerikanske kommuneobligasjoner, andre sier at midlene er investert i sub-prime-papirer av råtneste slag. Dette Lånet skal visstnok være tatt opp i den amerikanske banken City bank.

Disse verdipapirene sank  i verdi, og Citybank krevde så at kommunene skyter inn ekstra kapital som sikkerhet for lånene som hedgefondet tok opp.

Det har ikke kommunene villet gjøre, idet de føler sg lurt av Terra securities. Resultatet er at Citybank nå har solgt obligasjonene til såkalt markedspris, som kan være langt mindre enn det som opprinnelig betaltes for dem.

Kredittilsynet tilbakekalte konsesjonen til Terra Securities og Terra-Gruppen slo så Terra Securities konkurs.

----------------------------------

En må regne med at dette kom offentligheten for øre fordi det dreier seg om kommuner og offentlige midler.

Det er imidlertid naivt å tro at kommunene er de eneste som Terra har bondefanget på denne måten. Det logger nokk mange bomber og lurer.

Så kan en spørre seg hva andre finansielle aktører har lurt investorer opp i av lignende saker. Igjen er det naivt å tro at bare Terra er kjeltringer.

Jeg har en guffen følelse av at denne og tilsvarende saker har et enormt omfang, og at den ene bomben etter den andre vil smelle i tiden fremover.

------------------------------------

Det som kjennetegner Terra-saken aer at ingen har kunnet beskrive eksakt hvilken rolle de forskjellige aktørene har hatt, eller hva slag obligasjoner som det ble investert i.

En kan lure litt på hvilken rolle DNBNOR har hatt i affæren.

Heller ikke denne rollen har jeg sett klart beskrevet noe sted.

Utfra beskrivelsene ser det ut til at DNBNOR har lånt kommunene penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter som så er brukt til det opprinnelgige innskuddet i disse hedge-fondene.

Men dette innskuddet er jo giret opp med ytterligere låm ca 10x. Spiller DNBNOR en rolle også her?

 

Boblene som vil skape nedgang i norsk økonomi

Norsk økonomi er for tiden ridd av en rekke bobler som garantert vil forårsake nedgang:

Siden det er snakk om bobler på forumet, tror jeg at jeg vil liste opp og definere boblene som vil få norsk økonomi til å knele i tiden fremover:

Boligboble - Opphsusede boligpriser, noligeierne har lån til ære for å kunne betale det de har kjøpt.

Eiendomsspekulasjonsboble - spekulanter sitter med overprisede eiendomer som er kjøpt for lånte penger i håp om at det går opp enda mer.


Overinvesteringsboble - Næringslivet har investert for mer enn det er mulig å tjene inn, og det for lånte penger. Norske skog er et eksmpel på hvordan det vil gå med mange fremover.

Verdipapirboble - Verdipapirer er hauset opp i pris til det tredobbelte eller mer av reell verdi. Spekulanter som har disseverdipapirene har kjøpt dem for lånte penger.

Oljeprisboble - Nåværende oljepris er unaturlig og oljeprisen vis synke.

Svindelboble - Kommunale eteter, selskaper og privatfolk har investert enorme beløp i spareprodukter som er bare svindel og fanteri. Terra-saken er det mest kjemte eksemplet på dette.

Når disse boblene kombineres med høyere renter og en fallende konjumktur, kan ikke resultetet bli annet enn nedgang.

Oljeprisen vil sansynligvis falle
 

Norsk økonomi flyter godt på høy oljepris. Oljeprisen vil sansynligvis falle fremover, og dette vil også skape nedgang i norsk økonomi.  Dette skjer fordi den høye oljeprisen skyldes forbigående faktorer:

- OPEC har strupet produksjonen i lang tid, men vil ventelig øke den igjen

- Krigsfrykt har skapt frykt for oljeknapphet.

- Spekulanter har hauset opp oljeprisen

- Amerikanske oljelagre har ikke vært fylt helt  opp, men vil ventelig fylles slik at etterspørselen minsker.

- De høye oljeprisene gjør at alternativer til olje tas stadig mer i bruk.

Angående Statoi-Hydros fall 07.12.2007

Den urelistiske optimismen her i norge og på Oslo Børs i særdeleshet er vanskelig å drepe, uansett hvor mange trøkk i trynet en får. Men ser en realistisk på alt som hittil har komnmet etter tidlig i sommer, er det liten grunn til optimisme.

Optimismen skyldes en særnorsk arrognse som vil straffes hard om ikke så lenge.

Problemene i USA har nå vist seg også å ramme norge. Norske kommuner har måttet bite i gresset idet smarte plattenslagere i USA og Norge har solgt amerikansk råttenskap til norske investorer. Det er nokk mange privatpersoner og selskaper som har lidd vel så store tragedier som disse kommunene.

Men norge har sine egne probloemer. Norge trenger ikke hjelp drahjelp av USA for å gå til hælvete. En nøkkelfaktor i bananrepublikken norge er oljesalget. Nå viser det seg at oljeproduksjonen blir mindre enn ventet i år og i årene frmover, og den blir dyrere.

Oljeprisen er på et historisk høyt nivå. Ingen må tro at prisen på olje ikke vil synke igjen. Det vil skje som følge av lavere konjunkturer i dida fremover.

Oljenorge vil dermed også få et trøkk på grunn også av lavere oljepris, og dette kan skje snart. Statoil-hydeo gikk markant ned idag. Når også oljeprisen synker, vil vil hele sjappa krakke.

Så kan en spørre seg: Hvor mange investorer har kjøpt akjser i statoil-hydro for lånte penger? Sikkert ikke få. Det som udag skjedde og det som vidre vil skje når statoil-hydro videre kollapser, vil ha kraftige virkninger på finans-norge og bankene.

Bankaksjer er farlige i dagens situasjon - joomentar foran sentralbankens rentebeslutning 12.12.07

Jeg observerer at sjefen for handelsbanken prøver å true Gjerdrem til ikke å heve renten idag, og sier at bankene da vil svare med langt mer enn 24% i renteheving.

Kanskje vil noen banker prøve dette, men da kan de starte et kollaps som de ikke klarer å kontrollere.

Norske husholdinger og norsk næringsliv er per dags dato farlig høyt belånt, og kan faktisk ikke klare å betjene lånene sine med vesentlig høyere renter.

Hvis bankene blir for grådige i sin renteiver, vil svært mange private og bedrifter ikke klare lånene, og de vil måtte kaste eiendommer, obligasjoner og aksjer ut på markedet. Dette vil igangsette et krakk som gjør at bankene ikke får dekket inn verdien på lånene.

Jeg tror sjefen for handelsbanken vet at denne og andre banker ligger svært tynt an i dagens situasjon, og at bankene faktisk er helt handlingslammet, men prøver seg med en liten trussel nå på formiddagen.

Angående første halvår 2008

Indikatorer i utlandet og her i Norge tilsier at inntjeningen i bedriftene minker. Gjeldkrisen som påvirker hele verden er heller ikke blitt bedre, Storbanker i hele verden må avsette saftige avskrivninger.

Oljeprisen synker, skipsfarten går dårlig, øvrige eksportnæringer begynner å slite, boligprisene synker.

Til tross for dette, er innlandshandelen overopphetet. Dette betyr at folk og instanser kjøper febrilsk for lånte penger og forbruker oppsparte midler.

Kontrasten mellom skrantende eksportnæringer og overopphetet innlandsforbruk gir en farlig ubalanse som vil ende i bråstopp og kanskje totalkræsj i norsk økonomi.

Flere børser har gitt kraftige langsiktige salgssignaler, deriblant Oslo børs.

Både fundamentale faktorer og teknisk analyse tilsier med andre ord videre fall. Ose har gått mye ned siden nyttår, men den skal skal mer ned, kanskje skal den halveres eller mer sett ifra toppnoteringen sist sommer.

I dagens situasjon (totalindeks ca 410) er det farlig å sitte med aksjer. Det beste er å selge ut, slev om en selger med tap. Det skal nemlig langt ned videre. En kan derved redde egen økonomi og kjøpe tilbake billigere siden.

Kommentarer ultimo januar 2008

Aksjemarkedet har hatt en voldsom nedetur ned til 350, og har sprettet opp igjen til 400.

Det er intet fundamentalt som tilsier at de økonomiske utsiktene har bedrets. Nøkkelmomenter i dagens situasjon er:

- Oljeprisen går ned, og det er produksjonsproblemer i Nordsjøen.

- Skipsfarten har dårlige tider, dårlige rater innen tank bulk og tørrlast.

- Aluminiumsprisene er på vei ned som følge av produksjonsoverkapasitet, spesielt hos "redningsmannen" Kina. Aluminiumsprisen hat vist et salgssignal.

- Norske skog er konkurskandidat. Trelastnæringen sliter med store varelagre.

- Aker Yard går dårlig.

- Stygge signaler motats fra Aker Kværner, selv om disse ikke enda kan gis en sikker tolkning.

- Lakseprisene er lave, om dette bare er sesongmessige variasjoner gjenstår å se.

- De store norske høyteknologiselskapene går dårlig, typisk eksempel er tandberg. Ksnskje er Tomra et untak.

- REC tjener penger, men de baserer seg på en teknologi som begynner å bli gammeldags. Hele deres enorme investeringer kan vise seg å bli null verd.

- Veksten i Kina og India avtar, og disse landene er ikke lenger så gode eksportmarkeder.

-Kina og India har produksjonsoverkapsitets på omnråder hvor de konkurrerer med norge, og er derfro farlige konkrrenter.

Alle faktorer tilsier nytt fall nedover og fall videre nedover til 250.

Går virkelig norge så det suser?

Alle ansvarlige i dette landet vi lever i gjentar mantraet at "norge går så det suser", eller "så det griner" ved enhver anledning.

Dette er en løgn!!! Har alle sammen til de grader mistet gangsynet, og er de så norges-arrogante at de ikke ser hva som skjer!!!

Eller snakker de mot bedre vitende??!!!

Norge har problemer, og disse akselererer, og problemene skyldes nedgående konjunkturer i verden forøvrig.

Alle eksportnæringer begynner å slite og kurvene er nedadgående.

Det innenlandske eiendomsmarkedet sliter.

Øvrige innenlandsnæringer går på høygir. Det er riktig, men dette skyldes 3 forhold:

- Vi forbruker for lånte midler.
- Vi bruker opp oppsparte midler
- Det er et visst etterslep i gjennomførelse av ordre i eksportnæringene, slik at dette ennå ikke har resultert i arbeidsløshet og nedstengelser.

Med andre ord - norge konsumerer på høygir uten å ha tilsvarende inntekt.

Dette går mot helkræsj!!!!

Dette skjønner utlendingene som eier aksjer på Oslo børs, og slenger ut før norge kollapser totalt.


- Kunstgjødsel er kanskje et lyspunkt, men kanskje har prisene også her toppet og skal nedover igjen.

Om dynamikken i børsfallet - kommentar februar 2008

Aksjer er overprisede til tross for fallet, og konjunkturene faller. Det er mange fundamentale grunner for børsfallet.

Børsfallet er imidlertid kommet inn i en selvforsterkende dynamikk som ikke lar seg stoppe.

Dette skyldes at mange storspekulanter i aksjer og eiendom er lånefinansierte.

For hvert trinn på fallet, kommer spekulantene og bankene i skvis, og de må hive aksjene ut på markedet for å dekke seg inn.

Dette skaper nue fall og nye belånte spekulenter som kommer i vansker, og så er det duket for enda en runde.

Og slik fortsetter det.

For hvert trinn er det bunnfiskere som låner nye penger og kjøper nye aksjer. Disse kommer i vansker ved neste trinn nedover. Disse sørger for å gi fallet ekstra næring hele veien nedover.

Bankene overvurderer seg selv og tror hele tiden de er i stand til å tvangselge aksjer i tide for å dekke seg inn, men denne kontrollen vil de på ett eller annet tidspunkt miste, resulterende i en veritabel implosjon av hele markedet.

Norge er i resesjon - kommentar februar 2008

Februar har vært en oppgangsperiode. Det har kommet ny optimisme i markedene M eglere og analytikere tuter ut budskap om fortsatt oppgang og sannsynlig ny rekord på børsen i løpet av året.

Dette begynner de med en overdreven tro på at stimulansene i økonomien vil fungere og skape ny vekst.

De vil bli skuffet. Stimulansene er satt i gang for å hindre en katastrofe. Situasjonen var så alvorlig at verdens pengesystemer truet med å bryte sammen. Dette klarer de nokk å hindre, men de klarer ikke å avskaffe resesjonen som er innledet.

Aktørene i USA og i enda høyere grad i norge er sterkt forgjeldete. Det høye konsumet som har vært, har i stor grad vært lånedrevet. I tillegg er aktørene trette av høyt arbeidstempo og høyt stressnivå.

Det blir ikke ny vekst før aktørene har kvittet seg med en stor del av gjeldsbyrden,før en har hatt en bølge av konkurser, og før aktørene har hatt en periode hvor de hviler ut og stresser ned.

Resultatfremleggelsene hittil i år viser da også at de fleste tjener mindre penger enn før. Vi er i en reell resesjon nå. Denne vil vare en stund og påvirke børskursene.

Norges oljevirksomhet skranter til tross for høy oljepris - Kommentar primo februar 2008.

Markedet har jublet over hver rekord i oljeprisen. Likevel skranter oljevirksomheten og den bærer preg av lavere inntjening. 

Nå ser en med all tydlighet at Oljesektoren faktisk går vesentlig dårligere og har store problemer, tiltross for høy oljepris. Statoilhydro og øvrig oljevirksomhet har lagt frem rapporter om dårligere inntjening.

Problemene skyldes en stadig høyere kostnader ved leting, etablering og produksjon kombinert med stadig lavere Oljeproduksjon.  Oljeprodukjsonen har sunket 31% siden 2001, og synker stadig uten at tilstrekkelige tiltak er satt iverk for å åpne ny produksjon innen rimelig tid.

Og tro ikke at oljeprisen vil holde seg - når også denne synker, kan en komme i en situasjon hvor Statoilhydro og øvrig oljeindustri går med tap.

Dette skyldes at denne industrien har meget store etablerings- og driftskostnader som har steget sterkt i det siste.

Hvis oljeproduksjonen synker ytterligere, kostnadene stiger ytterligere samtidig som oljeprisen også synker vesentlig, vil Norges oljesektor gå med tap.

Mer banktrøbbel i USA - Kommentar medio mars 2008.

Ny Amerikansk bank har sloppet opp for likviditet. En slik situasjon skyldes en kombinasjon av høyere renter på funding og høyere tap på utån. Dermed kommer det en periode med større utgifter pluss tap enn inntekter, og pengebeholdingen svinner hen.

My av tapene ligger i eiendomsbransjen og hos eiendomsbesittere. Disse har lavere inntekt enn før og eiendomsprisene har krakket, og eiendomsprisene går fremdeles nedover.

En har faktisk samme situasjon i Norge. Også her i norge er eiendomssektoren i hardt vær. I tillegg går det dårlig i en rekke andre sektorer. Så langt har imidlerid bankene klart å hold skansen ved å heve rentene. En kan ikke vente at de klarer dette i lengden. Bankresultatene vil lide. Banker kan få likviditetsdrenasje i Norge som i USA eller tilognmed gå konkurs.

Diagnose over Norges økonomiske tilstand - tilstanden alvorlig - Unngå aksjemarkedet - Kommentar medio mars 2008.

Det er all grunn til å frykte et nærstående krakk eller ihvartfall et mye dypere fall en hvaq som hittil har vært.

Viktige næringer, slik som aiendom, treslast og bygg er i alvorlige vansker.

Skipsfarten går dårlig grunnet lite etterspørsel og høye oljepriser.

Teknologibransjen er tildels i konkurstilstand.

Øvrige næringer kan vise til dårligere resulater.

Det eneste unntaket av betydning er Yara og oljeleting som "går så det griner" som det heter.

Oljeproduksjon derimot går dårlig, grunnet kostnadssprekk, fallende produksjon og lav dollar.

En kan av disse problemene i neste omgang vente store problemer for bank og finans.

Og så vil Amerikas problemer direkte og indirekte influere på norge, og speielt norsk finansnæring.

Hvis en summerer sammen alt hva som er kommet frem i løpet av denne måneden, ser det ikke lyst ut, spesielt også fordi disse problemene er tiltagende.

Oljeprisutviklingen livsfarlig - Kommentar medio mars 2008.

Det som har skjedd og skjer i oljemarkedet er lifsfarlig for økonomien.

For det første har den høye oljeprisen bidratt til å legge en farlig demper på verdensøkonomien og sterkt bidratt til resesjon - i USA og i norge (selv om mange hardnakket benekter resesjon av politiske grunner).

Men det er noe annet som er like farlig. Prisstigningen skyldes hasardiøs spekulasjon. Slik spekulasjon skjer gjerne for lånte penger.

Nå kan faktisk oljeprisen krakke alvorlig. det betyr at hedgefond og øvrige spekulaner ikke kommer ut av engasjementene helskinnet. De må selge oljen med store tap. Og - bankene som har lånt dem penger, samt investorer i hedgefondene går på trynet.

Et krakk i oljeprisen kan faktisk være like farlig for bankene som boligkrkket er, og bankfalitter kan ventes i kjølvannet.

Bør en binde renta på huslånet? - Kommentar medio mars 2008.

Om en bør binde renta på huslånet? Jeg har ikke noe 100% sikkert svar.

Jeg er overbevist om at vi går inn i en stygg lavkojunktur. Dette skulle normalt tilsi lav prisstigning og lav rente.

Men - aktørene i det norske samfunn er sterkt forgjeldete og kommer i alvorlig skvis når aktiviteten går ned.

Jeg tror de vil prøve å kompensere for skvisen ved stadig å sette opp prisene. Og høyere inflasjon får norges bank til å sette opp renta.

Videre tror jeg bankene kommer i alvorlig skvis mellom fundingskostnader og store utlåns, og spekulasjonstap.

Også disse vil kompensere ved stadig rentehevninger, noe en allerede ser.

Så svaret er - jeg tror på en betydelig reteøkning etterhvert.

Jeg vil også vise til den hensynsløse adferden norske myndigheter før har utvist med hensyb til å bruke renta som et styringsredskap. Rundt 1990-1992 brakte myndighetene mange familier til fallitt og tragedie ved absurde rentehevninger.

Jeg tror derfor det er fornuftig å binde boliglånsrenta hvis en kan få den bundet på et fornuftig nivå.

Men jeg understreker at det kan gå annerledes også!!!! Det er mye usikkerhet i hva som skjer. Jeg vil også understreke at jeg har et annet syn på situasjonen enn det offisielle synet til norges bank. Norges bank tror på 2,5% inflasjon i tiden fremover på grunn av høy økonomisk aktivitet. Den høye økonomiske aktiviteten mener jeg er illusorisk, og at andre mekanismer vil drive prisene og renta.

Situasjonen er ytterst farlig - kommentar ultimo mars 2008
 

Det har nettopp kommet nyheter at fundingsrentene for bankene har øket drammatisk hittil i år.

Den ligger nå på 7%. Norge er derfor  i ferd med å bevege seg inn i en ytterst farlig situasjon som kan ende med plutselig og fullstendig kollaps. Grunnen er en sammenstimling av flere uheldige faktorer.

Rentene stiger kraftig. Prisen for funding til bankene nærmer seg nå 7%. Dette betyr en dramatisk renteheving for alle aktører i tiden fremover.

Norske aktører er belånte opp til pipa, og er samtidig sterkt overetablerte innen eiendom og produksjonsmidler, faktisk værre enn de i USA, og i USA er det alt krise.

Norge er nå i resesjon, og den forverrer seg stadig.

De høyt belånte aktørene vil ikke klare å betjene sine forpliktelser med høyere renter i kombinasjon med stadig lavere inntjening.

For å redde skinnet må de høyt belånte aktørene kaste ut aksjer og eiendommer til stadig lavere priser.

Vi vil derved få et ukontrollert kollaps i akssje og eiendomsmarkedet.

Bankenes sikkerhet vil ryke med i fallet, og vi får en alvorlig bankkrise.

Om norsk oljevirksomhet - kommentar primo april 2008

Krisen som norge nå går på full fart inn i er ikke bare en ordinær finansiell krise. Det er en teknisk krise knyttet til norges økonomiske bærebjelke, nemlig olje- og gassproduksjonen.

De nyeste og mest kompliserte oljeinstallasjonene er nemlig ikke teknisk sett bærekraftige. De tekniske utfordringene ved de nyeste feltene er for store til at de kan løses. En klarer nokk å bygge opp produksjonsenhetene, men komplikasjonene er så store at de ikke kan fungere over tid uten å bryte sammen.

Også eldre og mindre utfordrende felter begynner nå å vise stadig flere svakhetstegn grunnet slitasje og uventede geologiske komplikasjoner, og produksjonen på disse kan plutselig bryte sammen på grunn av teknisk svikt.

Resultatet er store kostnadsoverskridelser, tapt produksjon og store ulykker av teknisk karakter i hele Norges oljevirksomhet.

En særdeles farlig faktor som en ikke i tilstrekkelig grad har vurdert før en gikk igang med de store utbyggingene, er at oppumping av olje i stor grad forandrer de geologiske forholdene under havbunnen. Bunnen blir ustabil, og plutselige kollapser kan med ett bringe helkræsj i store deler av oljevirksomheten.

Året 2007 og 2008 sålangt har budt på stadig flere ubehagelige overraskelser av teknisk karakter i Nordsjøen. Disse har faktisk sterkt bidratt til at norge nå er gått inn i en økonomisk resesjon.

Akkurat nå er problemene på Snøhvitfeltet i fokus. Disse problemene vil ikke la seg løse så godt at snøhvitfeltet og andre utfordrende felt noen gang blir økonomisk og miljømessig bærekraftige.

Norge går sannelig en vanskelig tid i møte. Og hovedgrunnen bak dette er norsk hovnot og overmot. Det heter seg i et ordtak at "hovmot står for fall". Slike ordrak er sjeldent allmengyldige. Men for det norske samfunn har ordtaket full gyldighet.

Om det norske aksjemarkedet - kommentar ultimo april 2008

Til tross for heller dårlige fundamentale tall, har Oslo børs klatret de siste ukene, og er nå i ferd med å bryte en synkende langtidstrend. Spørsmålet er om et slikt troverdig brudd virkelig vil finne sted. Dette avhenger av om det kommer signaler fra norsk og internasjonal økonomi som virkelig innebærer at resesjonstendensene er opphørt og ny reell vekst er inntrådt. Pr 01.05.2008 er dette ikke ennå avklart.

Totalindeksen viser klart salgssignal - kommentar medio september 2008

Oslo Børses betch-mark-indeks har nå dannet en klar hode-skulder-formasjon som viser et sansynlig fall ned til 270. I tillegg er oljeprisen på vei ned, og en får stadig nye dystre konjunkturrapporter fra Europa. Finanskrisen i USA løper fremdeles like sterk. Alt dette tyder på at Ose skal ned mot 280, kanskje med en midlertidig rekyl opp først.

Finanskrisen og Norge - kommentar medio september 2008

Ingen må gå i den villfarelse at norge kommer helskinnet ut av finanskrisen. Det blir kanskje verre i Norge enn i USA.

Grunnene til dette er todelt:

Faenskapen generert av USA i from av råtne lån er eksportert også¨til norge og Europa forøvrig.

Den andre grunnen er at tilstanden som laget finanskrisen i USA faktisk er mer markert i Norge.

- Norske aktører har høyere gjennomsnitlig gjeldgrad i forhold til inntekt enn de i USA.

- Mer opphausede eiendomer enn i USA, men med begynnende fall i eiendomsprisene.

- Sterk overetablering og overkapasitet i næringslivet, hvorav byggebransjen utmerker seg spesielt.

- Høyere inflasjon

- Sterk forhøyelse av rentene.

- Lavere konjunkturer.

Dette borger for massive lånemislighold i tiden fremover, og jeg snakker da like mye om store næringslån som boliglån.

Det er et forhold som gjør at krisen er forsinket i norge. Nemlig at norske aktører i lengre tid har bufret ved å ta opp nye lån for å betale renter og avdrag på gammel gjeld. Men dette gjør krisen desto værre når den først inntrer.