Kunskap om klær og bekledning

Hvorfor bruker mennesker klær?

Mennesket er den eneste dyrearten som bruker klær i noen utstrekning, og en kan begynne å lure på hvorfor mennesker bruker klær og hvodan mennesket begynte å bruke klær.

En umiddelbar grunn er at mennekser ikke har noen hårbekledning avv esentlig størrelse som kan varme og beskytte, og at de fleste mennesker lever under klimatiske forhold hvor en ubehåret kropp vil bli for utsatt for kulde.

Dertil kommer en trang til å pynte seg og vise seg fasinerende og estetisk attraktiv for omgivelsene. Dette kan en gjøre ved å ha på seg klær med varierende og kreative mønstre.

Og så kommer kulturelt betingede følelser og påbud. I mange kulturer læres folk til å skamme seg over de intime kroppsdelene og derfor skjule disse og å distansere seg fra dem, og dette gjøres ved hjelp a bekledning. Denne formen for sosialisering har antakelig sitt opphav i autoriteters trang til å bortlede andre menneskers oppmerksomhet fra gledene de kan ha ved aktiviteter forbundet med intimsfæren og isteden utnytte menneskers energi og følelsesliv til å lede dem inn i aktiviteter som fremmer autoritetenes egne motiver.

Et annet kulturelt påbud er å skjule de intime kroppsdelene for ikke å friste uvedkommende til tilnærmelser, men reservere disse kroppsdelene for kjæreste eller ektemake. Dette påbudet har sitt opphav i trangen til å eie et annet menneske, en eietrang som kan være resiprok idet to parter i et forhold føler å eie hverandre.

Et hygienisk aspekt er også med på å påby eller gi insitament til å bruke klær. Dette går ut på å hindre utsondringer fra underlivet og rumpa å overføres til møbler og omgivelser og å hindre smittespredning som kan skje på denne måten.

Men spørsmålet melder seg hvorfor mennesket er nakne uten kroppsbehåring i første omgang og derved bare kan leve nakne i svært begrensede områder på Jorda.

Levde de fleste menneskene opprinnelig under forhold hvor fullstendig naken hud ar det mest fordelaktige, eller ble mennesket ubehåret som en tilpasning til bruk a klær.

Antakelig er det første tilfelle. En teori, vannapeteorien, gir en god forklaring. Ifølge denne teorien levde de første menneskene i et tropisk strøk langsetter havet eller andre store vandige biotoper og hentet mye av næringen sin ved daglig svømming og dykking i den vandige biotopen. Men menneskets intelligens og oppfinnsomhet gjorde at det snart ønsket å befolke også andre biotoper og andre klimatiske forhold. For å kunne gjøre dette fant mennesket opp klær. Opprinnelig ble vel dyreskinn, gjerne foret med plantemateriale brukt som klær. Men etterhvert lærte mennesket seg til å spinne og veve og klesutformingen ble mer krestiv.

Om farger og om noen ideer til fargevalg på klærne en har på seg

Den fysiske forskjellen på farger

Farger kan kategoriseres på forskjellige måter. Rene farger er de som finnes i en regnbue. Forskjellen på fargene avgjøres av bølgelengden på lyset. Fiolet har kortest bølgelengde og er dermed mest energirik, mens rødt har lengst bølgelengde og er dermed minst energirik.

Hvordan farger oppfattes av sansene

Farger som ligger inntil hverandre i regnbuen  ligner på hverandre, men med ett tilleggsmoment: Fiolet ligner på rødt, selv om disse to fargene ligger lengst fra hverandre fysisk. På grunn av dette tilleggsmomentet kan fargene plasseres i en fargesirkel hvor alle tilgrensende farger ligner på hverandre.

Lysstyrken i en farge avgjør om en farge oppleves lys eller mørk, når lysstyrken går mot null, ser fargen stadig svartere ut. Intet lys oppfattes som svart. En hører ofte sagt svart ikke er noen farge. Fysisk er dette sant. Psykologisk og sansemessig derimot er svart absolutt en farge, idet den gir et bestemt sanseinntrykk og oppfattelse.

Hvis en blander en eller flere farger sammen, vil blandingen vanligvis se ut som den fargenyanse som ligger mellom disse to i regnbuen. En blanding av blått og gult vil for eksempel se grønn ut.

Alle farger blandet sammen, eller en sammenblander visse kombinasjoner av 3 farger, såkalte komplementærfarger, vil det se hvitt ut, hvis lysstyrken er god. Hvis lysstyrken er lavere, vil fargen oppfattes som grå og går mot sort ved veldig lav lysstyrke. En hører ofte sagt at hvitt ikke er noen farge. Det er den imidlertid absolutt sansemessig og psykologisk.

Hvis en farge blandes sammen med tre komplementærfarger, vil fargen se avdempet ut, det vil si at den ser hvitaktig ut hvis lysstyrken er stor, eller gråaktig ved svakere lys. Hvis en farge blandes sammen med minst tre øvrige farger, vil den også oppfattes som avdempet, men inntrykket vil variere med hvilken farger den blandes sammen med.

Det går an å få til inntrykk av en hvilkensomheslt farge ved å blande 3 komplementærfarger i forskjellige forhold, for eksempel rødt, grønt og blått. Det er dette trikset som teknisk brukes i fargefilm, fargefoto eller fargetve, eller på en dataskjerm.

Den psykologiske virkningen av farger

Det psykologiske virkningen av fargene er derimot uavhengig av den fysiske energimengden. Psykologisk oppfattes rødt som mer energetisk, mer oppvekkende, provoserende og engasjerende. Blått oppfattes som beroligende. Gult oppfattes som sterkt oppvekkende og engasjerende. Grønt som beroligende.

En kanskje enda viktigere egenskap med fargene er deres skjønnhetseffekt. Denne er uavhengig av de allerede nevnte psykologiske virkningene. Sterk skjønnhet har imidlertid øvrige psykologiske virkninger og kan sette en person nærmest i en psykologisk ekstase.  Ofte vil kombinasjonen i et fargemønster være avgjørende for skjønnhetseffekten.

En kan altså ved å velge bestemte  fargeblandinger og fargekombinasjoner få ting, blant annet klær, til å se pene eller stygge ut og oppnå er rekke interessante psykologiske stemningseffekter på seg selv eller andre personer.

Alle kulturer har bestemte standarder for fargevalg på klær. Det å holde seg til kulturelt bestemte standarder, kan gi en form for trygghet, men samtidig går en glipp av mange fine effekter og mange deilige skjønnhetsinntrykk. I Norge sier vanlig kleskodeks at avdempede farger skal brukes, men med visse unntak hvor en tillater sterkt rødt eller blått. I tillegg sier vanlig kleskodeks at kvinner og barn har større frihet til fargevalg enn menn.

Ideer om fargevalg på klær

En ting som bør avgjøre hva slags farger du har på klærne dine. er hva du selv liker.

En annen grunn til å velge bestemte farger , kan være den effekten du vil oppnå på personene som du møter, bør avgjøre hvilke tegninger og farger du velger. Noen ganger er dette det viktigste motivet for fargevalg.

Hvis du vil gjøre et behagelig inntrykk uten å vekke for stor oppmerksomhet, velger du farger som matcher hverandre, men ikke er for sterke, eller er avdempede. Matchende farger er gjerne slike som ligger inntil hverandre i regnbuen eller fargeskalaen: Blått mot fiolett, fiolett mot rødt, rødt mot oransje, oransje mot gult, gult mot rødt. En kan også tenke seg enda finere inndelinger enn disse, for exempel blått mot blågrønt, blågrønt mot grønt, osv.

Avdempede farger er slike som er blandet opp med hvitt med grått eller med en kombinasjon av minst to andre farger.

Vil du vekke større oppmerksomhet, men fremdeles vil virke behagelig, velger du sterkere farger, men fremdeles slik at de matcher hverandre.

Visse fargekombinasjoner som ikke matcher, kan likevel gi et voldsomt skjønnhetsinntrykk, Et eksempel på dette er en kombinasjon av skinnende hvitt og blått eller en kombinasjon av hvitt og kraftig rødt. Kraftig rødt mot kraftig blått kan også være svært pent. Rødt hvitt og blått i kombinasjon er også veldig pent, men de bør være like mye av de tre fargene. I det norske flagget er det estetisk sett for mye rødt. Union Jack er et flagg med en bedre ballanse av disse fargene.

Matchende fargekombinasjoner er for eksempel blått mot fiolett, fiolett mot rødt, rødt mot oransje, oransje mot gult, gult mot grønt og grønt mot rødt. Kombinasjoner av tre eller flere farger slik at de nærmeste fargene matcher hverandre virker også behagelig.

En for stor grad av matching blir imidlertid kjedelig. En viss satsing på farger som står i sterkere kontrast kan være på sin plass.

Hvis du vil sjokkere,  da velger du sterke farger som ikke matcher til hverandre, men virker groteske i kombinasjon. Gode valg for en som virkelig vil sjokkere er kraftig rosa, såkalt sjokkrosa, kombinert med knall grønt.

For å få frem et budskap ved hjelp av figurer og tekster, bør grunnfargen i plagget være avdempet og behagelig. Figurene og tekstene velger du sterkere farger til.

Hvis du vil vekke folk skikkelig opp med budskapet på klesplagget, lar du grunnfargen på plagget være forholdsvis kraftig, og så velger du tekster pg figurer i enda kraftigere farger som står i sterk kontrast til grunnfargen.

Visse typer mønster i sterke farger som ikke matcher kan gi et sterkt sjokkerende inntrykk, for eksempel tverrstriper i kraftig grønt og rødt. Legger du derimot en tredje farge mellom som matcher den begge, vil inntrykket fremdeles bli sterkt, men samtidig gi en sterk skjønnhetsopplevelse, for eksempel rødt-gult-grønt eller blått-violet-rødt.

Sider med kunnskapsmateriale og produktpresentasjoner

Råd om løping og jogging?

Om foballregler

Rita dina egna kläder - svensk sida

Tilbake